Historien om borettslaget og stedet det ligger

Innledning

Badebakken Borettslag er lokalisert i den nordlige delen av et triangelformet «kvartal» så langt nord man kommer i bydel Sagene. Grensen til Nordre Aker går ute i veien ved navn Badebakken. Navnet kommer av at nedenfor borettslaget fantes en oppdemt sjø ved navn Håkonsjøen, og i bakken ved sjøen vasket man hester, og kanskje også seg selv.

Bjølsen blir til

La oss gå skikkelig langt tilbake. For ca. 300 til 265 millioner år siden lå eiendommen vår midt i Oslofeltet, og ved et tidspunkt ved foten av en kjempestor vulkan kalt Nittedalsvulkanen. Visste du at mange av de ringformede strukturene man kan se på kart over Nordmarka er gamle kalderaer?

På ngu.no kan man se restene etter Nittedalsvulkanen ganske klart. Klikk på kartet for å se det i full oppløsning

Etterhvert kom istidene og slipte ned alt helt til området så omtrent ut som det gjør i dag, bare med høyere havnivå og mindre vegetasjon for ca. 9800 år siden. Det var på denne tiden all leiren ble avsatt på dette platået. Denne leiren var godt synlig da søppelanlegget ble gravd ned i 2016, som man kan se av bildet her. På denne tiden ble morenen som demmer opp Maridalsvannet dannet, ca. 400 år etter morenen som dannet det store Ra-et som går i Ytre Oslofjord. Den gangen lå nok dette området under vann, siden den maritime grensen etter istiden går et sted oppe i Grefsenkollen. Etterhvert steg landet og landet kom frem. Vegetasjonen etablerte seg. Frysja (Akerselva) grov seg på et tidspunkt ned i morenen i enden av Maridalsvannet og grov seg ned i leiren på sin vei nedover i vårt område.

Leiren under løsmassene der søppelanlegget vårt er plassert er antakeligvis fra perioden med maritime avsetninger under mye høyere havnivå enn i dag

Storoslo-området om havnivået var like høyt nå som på slutten av istiden. Grefsenkollen ville stukket opp av Oslofjorden. Oslofjorden gikk kjempelangt innover i landet den gangen, i øst til nord for Mjøsa, i vest opp til blant annet Dokka. Østmarka var ei øy. Klikk på bildet for å se hele kartet i høy oppløsning!

Bjølsen i historisk tid

Bjølsen gård

Bjorđsin gård (Bjords (ukjent) + vin (eng, åpning)) ble etablert en gang i første årtusen i vår tidsregning. Dette navnet ble etterhvert til Bjordsin og så Bjølsen. I salgsheftet for borettslaget står det:

Bjølsen gård var et av de eldste fast bebodde steder i Norge. Gården nevnes første gang i et brev av 7. april 1351 om en odelssak mellom Olav Torgeirrson og Eindride og Gudbrand Gudbrandssønner om Søndre Bjølsen. Olav var rett odelsmann til gården og fikk bygslet denne i 3 år for halv landskyld. I brev av 5. mars 1353 selger den nevnte Eindride 10 øresbol i Søndre Bjølsen til Olav Torgeirsson. Gården synes å ha vært sterkt oppdelt alt på den tid og blir senere ytterligere oppdelt. Partene i eiendommen skifter stadig eiere. (fra salgsheftet)

I 1768 ble hele gården samlet på en hånd idet Christian Anchers enke, Karen Elieson, som ved mannens død i 1765 hadde beholdt 13/16 av gården som han eide, fikk kjøpt de resterende 3/16. Gården ble på 1800-tallet igjen sterkt oppdelt. De senere eiere er A/S Søndre Bjølsen (hjemmel av 15. oktober 1898), direktør J. Meinich (22. juli 1904) og A/S Bjølsen-tomtene (17. oktober 1916). Oslo kommune fikk hjemmel til gården den 13. mars 1936.

Bjølsen gård kommer inn under de 50 Akersgårdene som ble kalt «vingårdene» fordi disse gårdene lå i de tykkeste og beste jordbruksdistriktene rundt Viken.

Gårdenes beliggenhet var nord for Sarpsborggata. Alléen mellom Bjølsenparken og Hjemmets kolonihager førte opp til gårdens hovedinngang. Der hvor gården lå er det nå bygget personalboliger for ansatte ved Ullevål sykehus.

Bydelens utvikling

Ved grenseutvidelsen i 1877 ble Bjølsen innlemmet i Oslo kommune. Ekspansjonen i industrivirksomheten langs Akerselva gjorde det nødvendig å bygge flere boliger. Allerede før 1877 var det bygget hus på Bjølsen. Dette var hovedsakelig 2 – 2.5 etasjes trehus i bindingsverk eller laft. Et karakteristisk trekk ved disse var at atkomsten var fra baksiden, ofte via en åpen svalgang til en mellomgang, hvorfra leilighetene fordelte seg. I bakgården var det gjerne stall. Noen av disse trehusene står ennå.

Etter 1877 trådte murtvang i kraft på Bjølsen. I perioden 1890 – 1905 ble de egentlige arbeiderboliger bygget. De fleste av bygningene fra denne tiden er murgårder i 3- 4 etasjer som ble kjedet sammen i rekke. De besto av mange småleiligheter med felles oppgang fra bakgård. Hestehold var fremdeles vanlig og det var stallbygninger i bakgården i tillegg til utedo og uthus. Murgårdene hadde rikt detaljerte gatafasader mens bakfasadene var beskjedne i utforming. Dette var en gjenspeiling av planløsningen hvor stuene lå mot gata og kjøkkenet og evt. soverom lå mot bakgården.

Ved århundreskiftet var fremdeles størstedelen av Bjølsen ubebygget. Bjølsen barneskole var bygget og dessuten var en klynge hus reist nordøst for Lisa Kristoffersens plass. Den senere utbygging av Bjølsen har skjedd ved at større sammenhengende områder har blitt bebygget på en gang. Den første sammenhengende utbygging skjedde ved at sporveishallen og boligbebyggelsen rundt den ble bygget før 1. verdenskrig. Bjølsen barneskoles andre hovedbygning ble også bygget på denne tiden (1913).

I mellomkrigstiden ble ytterligere områder bygget ut. Området nord for Sarpsborggata og vest for Bergensgata ble bebygget med blokkbebyggelse med hagebypreg og krumme gater.

Mens bebyggelsen øst for Bergensgata hadde en stram kvartalsform, er nå kvartalsstrukturen i oppløsning. Den senere bebyggelse er planlagt etter funksjonalistiske byplanprinsipper og kartalspreget forsvinner helt. Dette gjorde seg gjeldende da området sørøst for saneringsområdet ble utbygget i denne perioden. Bebyggelsen har lamellblokker plassert parallelt på rekke for å få maksimalt med lys og luft inn i området.

Fram til 1960 ble nye, store sammenhengende områder bygget ut. OBOS sot for utbygging av området øst for Maridalsveien nord, i bydelen, som også ble frittliggende lamellbebyggelse.

I 1960-årene skjedde en del punktvis utbygging idet en del av den eldste og dårligste bebyggelsen ble erstattet med ny.

I 1980-85 årene ble området mellom advokat Dehlis plass og Kongsberggata fornyet i USBL-regi, dels ved nybygging og dels ved rehabilitering. Den rehabiliterte bebyggelsen besto av bygårder bygd i siste halvdel av forrige århundre, som følge av det behovet for arbeiderboliger som industrialiseringen langs Akerselva skapte. Den første tiden ble det reist trehusbebyggelse, mens det som ble bygd etter 1877 måtte oppføres i mur.

I første halvdel av vårt århundre skjedde det lite med denne bebyggelsen, og området ble etterhvert sterkt preget av forfall. Dette var bakgrunnen for at kommunestyret i 1973 fattet saneringsvedtak som den gangen forutsatte rivning av eksisterende bebyggelse og bygging av nytt. Senere ble vedtaket endret til fornyelsesvedtak som innebar at «bevaringsverdige» hus skulle bli stående. Dessverre var det på det tidspunkt få bevaringsverdige trehus igjen. Likevel kan en si at blandingen av trehus fra før 1877 og murhus fra perioden fram til århundreskiftet er med på å gi dette området særpreg.

På begynnelsen av 80-tallet gjennomførte USBL et større byfornyelsesprosjekt lenger nede på Bjølsen, og da ble Turtergården, Japan og Olsengården bygget opp slik vi kjenner det i dag. Tidligere var bebyggelsen preget av slumtilstander.

Livet i bydelen i gamledager

Barna satte sitt preg på området. Det var barnerike familier og i hver oppgang kunne det bo opptil 40 barn. For en familie med mange barn var det trange og vanskelige kår når man skulle leve og bo på et par små rom og kjøkken. Barn så man overalt. Og det var rike muligheter for lek i gatene, på løkkene, langs elva og ved bedriftene. Akerselva var fin å bade i selv om den kunne være grumsete. Barneskolen på Bjølsen ble bygget i 1886 ved advokat Dehlis plass og består nå av to like bygninger. Opprinnelig var det gutte- og pikebygning og gårdsplassen var delt i to med et gjerde. Før dagens Bjølsen skole ble bygget på slutten av 1800-tallet, holdt hovedskolen på Bjølsen til her i Maridalsveien 234 ifølge historiske kilder.

Så snart barna var konfirmert måtte de fleste ut i arbeid og Bjølsen var først og fremst et arbeiderstrøk. Fedrene dro gjerne til Spigerverket med sine sønner og mødrene til Nydalen spinneri og veveri med sine døtre. På Nydalen spinneri og veveri kunne det arbeide opp til 600 kvinner den gang. Kvinnene begynte på arbeid ved 6-tiden om morgenen og kom ikke hjem før ved 6- eller 7-tiden om kvelden. Om sommeren arbeidet kvinnene ofte på «Holmboes teglverk».

Men om det var materiell fattigdom, var den sosiale rikdom stor. Mennene i området samlet seg om kvelden langs husveggene, på gatehjørnene og i portrommene for å prate. De pratet gjerne om hester som det var nok av i området, og om idrett. Bydelen hadde sine egne idrettsstjerner som hadde nasjonalt ry.


Egil Berg, direktør (han kalte seg forretningsfører) i USBL, i 1982, fem år før borettslaget ble opprettet.

Selv om vi gjerne tenker på innflyttingen i 1988 som borettslagets fødselsår, så var det i 1987 den offisielle unnfangelsen skjedde, da det var konstituerende generalforsamling i borettslaget, den 19. februar. Direktør Egil Berg var tilstede fra USBL, på vegne av stifterne av borettslaget. 22. juli ble borettslaget registrert ved Oslo Handelsregister.

Vårt borettslag blir omtalt som “Saneringsområde Bjølsen Nord”, og ligger i dag på gnr. 222 bnr. 142. Her er litt informasjon fra prosjektmeldingen fra Aslak Prosjekt A/S fra 1989:

Fra utlysningen får vi vite at det skulle bygges 84 leiligheter, hvorav 28 stk 4-roms, 26 stk 3-roms og 30 stk 2-roms. Søknadsfristen var 30. april 1987, tildelingen ville foregå i juni 1987. Innflyttingen skulle begynne høsten 1988. Videre stod det:

I perioden 1981-85 hadde Ungdommens Selvbyggerlag gjennomføringsansvaret for en større byfornyelse i bydelen Bjølsen. Det dreide seg den gangen om boligområdet fra Adv. Dæhlis plass til Kongsberggt. Oppgaven omfattet både rehabilitering og nybygging, og resulterte i borettslagene Opsahlgården, Turtergården, Grønnegården, Olsengården og Japan, med til sammen ca. 150 leiligheter. USBL mottok Bolig- og Byplanprisen for denne bydelsfornyelsen – en pris vi er stolte av.

Badebakken borettslag, som vi utlyser her, skal i sin helhet bestå av nybygg og blir liggende lenger nord i bydelen, ovenfor «Sporveisgarasjen» (Det vi kaller Bjølsenhallen i dag, vår anm.) på en tomt avgrenset av gatene Moldegata / Bergensgata / Maridalsveien. En nabogård til borettslaget, Maridalsveien 240 (dagens Bergensgata 47, forf. anm) skal rehabiliteres og overføres til Ungbo. Denne eiendommen og borettslaget skal ha uteareal, vaskeri og møtelokaler felles.

Prosjektet er kommet i stand etter en utbyggingsavtale mellom Oslo kommune og USBL. Kommunen har derfor betinget seg retten til å fordele 31 av leilighetene.

Fra prosjektmeldingen 1989:

Utbyggingen av Badebakken Borettslag har skjedd i henhold til en fornyelsesavtale med Oslo kommune, oversendt BBL Ungdommens Selvbyggerlag 20.2.85. Avtalen forutsatte at de kommunale eiendommer: Maridalsveien 232b, 234, 238 og 242 skulle inngå i nybyggings-prosjektet. Maridalsveien 240 skulle utbedres (dette er dagens Bergensgata 47 – Ungbo, vår anm.) og Maridalsveien 236 som var i privat eie skulle også inngå i nybyggingsprosjektet. Eiendomsbetegnelsen var gnr. 222, bnr. 142 i Oslo. Arealet var ca. 5360 kvm, og nybyggingsprosjektet skulle bli til Badebakken Borettslag.

Da Oslo Kommune på det tidspunkt avtalen om kjøp av tomt skulle sluttes, hadde en svak økonomi, ble det besluttet at de skulle søke å selge tomten for en langt høyere pris enn den som ble lagt til grunn da utbyggingen av området startet. Pr. skrivende stund er det ennå ikke kommet i stand en kjøpekontrakt mellom borettslaget og Oslo Kommune.

Når man ser på gamle kart over eiendommene der borettslaget ligger i dag, så ser man at tomtene 232, 234, 236, 240 og 242a lå vinkelrett på Maridalsveien, som den gang var åpen for alminnelig ferdsel.

Fram til 80-tallet var tomten til dagens borettslag full av trehus. Det er kun Bergensgata 45, sør for 236, igjen av denne trehusbebyggelsen. Ungbo-blokka i Bergensgata 47 hadde tidligere adressen Maridalsveien 240, og den ble oppført før 1900. Den eldste blokkbebyggelsen i vårt aller nærmeste område er ellers Maridalsveien Borettslag i «dumpa» sør for oss, som ble ferdigstilt i 1940, og straks tatt i bruk av tyske invasjonsstyrker som innkvartering.

Bebyggelsesplan

Fra prosjektmeldingen

Både leilighetstyper og bebyggelsesplan for Badebakken Borettslag ble utformet av en styringsgruppe bestående av representanter for USBLs administrasjon i samarbeid med representanter for konsulentfrimaet Asplan Prosjekt A/S og arkitektfirmaet Borgen, Bing Lorentzen og Krishna A/S.

I alt inneholder bebyggelsen 84 leiligheter, fordelt på 32 stk. 2-roms, 24 stk. 3-roms og 28 stk. 4-roms.

Anmerkning: Reguleringen av tomten er til 4 etasjes høyde, og det er interessant å se at høyden på våre bygg er omtalt som 3,5 og 4,5 etasjer høyde, siden det vi vanligvis kaller 4. og 5. etasje regnes som loftsetasjer på arkitekttegningene. Maridalsveien 242 er faktisk 3.5 + 4 etasjer, for leilighetene som vender nordover er begge full høyde, mens de som vender mot bakgården har skråtak. SSB tok ikke særlig hensyn til dette da de delte ut bolignummer, så alle som bor i øverste etasje i dag har H (hovedetasje) foran bolignummeret sitt og ikke L (loft).

Byggingen

Aktørene var som følger:

  • Utbygger: Badebakken Borettslag v/ BBL Ungdommens Selvbyggerlag (USBL)
  • Arkitekt: Arkitektene Borgen, Bing Lorentzen og Krishna A/S (nå to selskap, Arkitekt Krishna AS og Arkitektkontoret Borgen og Bing Lorentzen)
  • Rådgivende ingeniør og landskapsarkitekter: Asplan Prosjekt a.s.
  • Hovedentreprenør: Kr. Stensrud & Søn
  • Sanitærinstallasjon: Trond Foss A/S
  • Ventilasjon: Luftteknikk A/S
  • Elektroinstallasjoner: A/S Elektrisk
  • Anleggsgartner: Jarle Hopland
  • Forretningsfører: USBL

 

Les mer


1988-1997: En hard fødsel

Økonomien

På midten av 80-tallet fortsatte USBL med vårt kvartal. USBL og entreprenøren havnet i store problemer da krakket kom i boligmarkedet på slutten av 80-tallet, noe som dessverre stadig merkes av borettslagets beboere, da en del løsninger ble gjort litt halvveis på slutten. Vær ikke overrasket om det faktisk bare er listverket på hjørnet av kjøkkenet ditt som holder vinterluften ute.

Det unge borettslaget var gjennom sine egne kriser, og det bedret seg ikke før godt ute på 90-tallet. Det var blant annet flere beboere som ikke klarte å betale husleien, og det var dessverre flere tvangssalg det første tiåret. Økonomien i borettslaget kom seg etterhvert, takket være mange styremedlemmers innsats, selv om det var noen humper på veien.

I informasjonsbrev november 1992 står det blant annet at det hadde vært tapte husleieinntekter fra leiligheter som har blitt stående tomme, men at de nå ble utleid på vegne av borettslaget for å unngå ytterligere tap. Kapitalkostnadene var høye, og man hadde et topplån i Kredittkassen. Husbanklånene nærmest seg 10% rente i løpet av 1993, ble det varslet.

I informasjonsbrev desember 1993 skrev styreleder at det ikke ble husleieøkning i 1994, og det var ikke lenger noen umiddelbar fare for at borettslaget skulle gå konkurs. Rentene på lånene i Husbanken var blitt redusert. Det hadde vært diskusjoner om å flytte lån fra Husbanken eller innlede gjeldsforhandlinger, men advokat Chr. Fr. Wyller og USBL mente det ikke var lønnsomt. Borettslaget hadde i perioden før dette et eget gjeldsforhandlingsutvalg utnevnt på forrige generalforsamling. På dette tidspunktet eide borettslaget hele fem leiligheter som ble leid ut for å unngå inntektstap.

I juli 1995 ble det rapportert at man kunne man betale ned 900 000 kroner på topplånet hos Kredittkassen slik at det kom ned i 2.5 millioner, noe som førte til lavere rente (7.0%) og 40 000 kroner mindre i kapitalkostnader per år.

Informasjonsbrev 8. desember 1995 kunne fortelle at husleien ble beholdt uforandret i 1996, siden det var usikkerhet rundt hvor mye renten ville gå opp i Husbanken, samt at det nærmet seg tid for å begynne å betale avdrag på fellesgjelden.

Informasjonsbrev fra 8. august 1997 kunne fortelle at husleia faktisk var satt ned med 10% fra første juli og at topplånet i Kredittkassen ville bli innfridd i løpet av året gjennom ekstraordinære innbetalinger. Salget av leilighetene var ikke gjennomført ennå.

Vedlikehold, nærmiljøet og hendelser

Fellesvaskeriet i M242 virker å ha fungert dårlig, og det ble stengt relativt raskt etter en ekstraordinær generalforsamling i 1992. Styreleder måtte stadig påpeke at folk måtte bli flinkere når det gjaldt å kaste søppel, og ikke ha skrot i oppgangene. Det lyder jo kjent også i våre dager. Oppsetting av parabolantenner var også en gjenganger på styremøter.

Hvert hus hadde huskontakter i begynnelsen, men denne ordningen ble avviklet en gang ca. år 2000. Det var forventet større dugnadsånd enn i dag, det var obligatorisk trappevask hver uke, og andelene fordelte det på hver sin uke for hvert hus. Dette var en kilde til ganske mange konflikter, da en del gav blaffen eller gjorde dårlig jobb. På generalforsamlingen i 1995 ble det vedtatt å utrede betalt trappevask. Det kom inn et veldig billig tilbud, og styret gikk for dette.

I informasjonsbrev i mai 1994 ble det omtalt utbedring av svalgangene i M236 med utbedring av skader og pussing. I informasjonsbrev 22. september 1994 var hovedtemaet at 15 biler var ramponert i garasjen, og ut fra ordlyden i brevet, virket det som det var klappjakt på de som stod bak, og en god del teorier om hvem det var. Styret bad folk overlate slikt til politiet. Informasjonsbrevet 1. juli 1995 kunne fortelle at betalt trappevask var innført. Det hadde igjen vært innbrudd i biler i garasjen. Det står også at det ble innført betalt trappevask i november dette året. Det skulle snart utføres inspeksjon av bad for å lete etter vannskader.

Informasjonsbrev 10. april 1997 kunne fortelle at det nå skulle satses på bedring av bomiljø og bedre lydforhold utendørs. Det var mye bråk i bakgården ut på kvelden, og barn som skulle legge seg tidlig ble holdt våkne. Det var fortsatt problemer med uorden i oppgangene. På den positive siden ble det meldt at boligmarket nå var kommet seg såpass at det var mulig å selge de fem leilighetene borettslaget eide.

I 2002 fikk borettslaget sine første hjemmesider på www.badebakken.no og e-postadressen styret@badebakken.no ble innført for å lette kontakt med styret og styreleder.


1998-2007 Lysere tider

Økonomien

Rentenivået senket seg utover 90-tallet og tidlig 2000-tall. Samtidig var det store avdrag å betale siden det hadde vært så lang betalingsutsettelse de første årene.

Dette har vært en gjenganger fram til i dag. Flere ganger på 2000-tallet ble det diskutert IN-ordning eller refinansiering med lengre løpetid slik at det skulle bli mulig å få ned husleien. Lengre løpetid ble stemt ned av et flertall på en generalforsamling. Etablering av IN-ordning trakk så langt ut i tid, blant annet fordi den ikke kunne kombineres med fastrente, at da den endelig ble vedtatt så viste det seg at det var tekniske hindringer i veien på grunn av lånestrukturen.

De høye kapitalkostnadene har medført at fellesutgiftene i borettslaget holdt prisene på leilighetene kunstig nede i forhold til sammenlignbare eiendommer utenfor borettslaget.

Vedlikehold, nærmiljøet og hendelser

Gjengangere i denne perioden var tette kloakkrør, særlig gjaldt dette 232 som har eget rør ut i gaten, og dette røret hadde en bøy (svank) der det samlet seg rusk. Det var mye klaging på lite vann i springen, eller at det bare kom kaldt vann. Det ble rapportert mye om lekkasjer i vinterhager, og det var mye arbeid for å få rettet opp dette. Mangel på sykkelparkering var oppe flere ganger, både som henvendelser fra beboere og på generalforsamlinger.

Grøntkomiteen var veldig aktiv en stund. Gjerder ble oppgradert. Tidligere var alle plenene inngjerdet, men mange av de unødige gjerdene ble fjernet

Siden 2000 har det vært en rivende utvikling av nabolaget vårt, noe som blant annet har ført til at kvadratmeterprisene har økt betraktelig i forhold til sammenlignbare områder den gangen. «Bananblokken», altså Sameiet Badebakken 2-34, i nord, ble ferdigstilt tidlig på 2000-tallet. Deretter kom Voldsløkka Park og Lisa Kristoffersens plass i vest, og Bjølsen Studentby i sør. Utbyggingen av Nydalen, Idun-tomten og flere andre ndustritomter har selvsagt også bidratt sterkt til prisutviklingen og endringen av nabolagets karakter.

Informasjonsbrev 31. mars 2004 kunne fortelle om fremgang i arbeidet med å bygge balkonger på endeveggene på Hus 1-4. Renten ble bundet til 3.7 prosent i husbanken for fem år fremover. Rapport var kommet fra Ing. Baastad etter ventilasjonsrens denne vinteren. Borettslaget hadde også fått melding om at Bergensgata 45 skulle rehabiliteres eller bygges på nytt.

Da bebyggelsen i Voldsløkka Park på andre siden av Bergensgata ble bygget i 2002-2003, oppstod det en liten lokal katastrofe da en gravemaskin grov gjennom hovedvannledningen ute i Bergensgata. Det er utrolig hvor mye vann som kan komme ut av et rør med diameter 60cm. Både beboerne og åstedslederen fra politiet var veldig glade for at vannet fant veien sørover langs Bergensgata og Bentsebrugata før det rant ned i Akerselva, ellers kunne vi risikert store utgravinger på vår tomt.

På generalforsamlingene var spørsmålet om utbygging av loft en gjenganger. Det første loftet ble bygget ut på toppen av 242 i 2005. Balkonger på endeveggene på lavblokkene ble vedtatt våren 2005. Arbeidet utført av BM overflateteknikk på sommeren. Prosjektet skulle vare fra juni til september, og forproduksjon ble gjort i utlandet.

1. juli 2006 ble loven om at borettslagsandeler skal registreres i grunnboken satt i kraft, slik lov av 17. juni 2005 nr 94 bestemte. Denne ble laget som en konsekvens av borettlsagsloven av 6. juni 2003. Den nye brl ble satt i kraft 15. august 2005, og borettslagsstyret jobbet litt med dette.

I 2006 bestemte Grøntkomiteen at søppelskur, gjerder, blomsterkasser og pergolaer ble malt lysegrå, en farge de beholdt til de ble skiftet ut i 2015. AMKÅ ble hyret inn for å legge kantstein og utføre annet anleggsgartnerarbeide.

I 2007 ble det innført Digital-TV-tilbud fra Get, og alle måtte oppgradere TV-en sin med en boks fra Get.


2008-2017

Økonomien

Vedlikehold, nærmiljøet og hendelser

På 2010-tallet så ble det innført stadig nye digitale løsninger for beboerne og styret selv. Tekstmeldingssystem kom på plass så alle beboere raskt kan kontaktes ved hendelser. Det ble opprettet en e-postliste. Hjemmesidene ble modernisert.

I 2012 ble alle overflater malt på nytt i et stort maleprosjekt. På generalforsamlingen dette året ble det innført nytt reglement for loftsutbygging som gav en permanent anledning for de som bor i øverste etasje å bygge ut loftet over sin leilighet. Fargene ble mer hvite og lyse, men signaturfargene på hjørnene og i inngangspartiene på byggene ble beholdt. Det var litt delte meninger om fargevalgene, men i det minste gjør det at det er lettere å skille husene fra hverandre.

I 2016 ble de gamle søppelhusene revet og nedgravet anlegg ble etablert, utenfor Maridalsveien 240 der det ene søppelhuset hadde stått før. Dette førte til en merkbar forbedring av bomiljøet. Mye lukt og rot forsvant, selv om det fortsatt er en

2019 var et merkeår. Det siste avdraget på det siste lånet i Husbanken ble nedbetalt denne våren. Dessverre viste det seg at levetiden for stigeledningene i borettslaget ikke var mer enn 30 år, så nytt lån måtte tas opp.


 

Se mer her: