Det første tiåret

1988-1997: En hard fødsel

Økonomien

På midten av 80-tallet fortsatte USBL med vårt kvartal. USBL og entreprenøren havnet i store problemer da krakket kom i boligmarkedet på slutten av 80-tallet, noe som dessverre stadig merkes av borettslagets beboere, da en del løsninger ble gjort litt halvveis på slutten. Vær ikke overrasket om det faktisk bare er listverket på hjørnet av kjøkkenet ditt som holder vinterluften ute.

Det unge borettslaget var gjennom sine egne kriser, og det bedret seg ikke før godt ute på 90-tallet. Det var blant annet flere beboere som ikke klarte å betale husleien, og det var dessverre flere tvangssalg det første tiåret. Økonomien i borettslaget kom seg etterhvert, takket være mange styremedlemmers innsats, selv om det var noen humper på veien.

I informasjonsbrev november 1992 står det blant annet at det hadde vært tapte husleieinntekter fra leiligheter som har blitt stående tomme, men at de nå ble utleid på vegne av borettslaget for å unngå ytterligere tap. Kapitalkostnadene var høye, og man hadde et topplån i Kredittkassen. Husbanklånene nærmest seg 10% rente i løpet av 1993, ble det varslet.

I informasjonsbrev desember 1993 skrev styreleder at det ikke ble husleieøkning i 1994, og det var ikke lenger noen umiddelbar fare for at borettslaget skulle gå konkurs. Rentene på lånene i Husbanken var blitt redusert. Det hadde vært diskusjoner om å flytte lån fra Husbanken eller innlede gjeldsforhandlinger, men advokat Chr. Fr. Wyller og USBL mente det ikke var lønnsomt. Borettslaget hadde i perioden før dette et eget gjeldsforhandlingsutvalg utnevnt på forrige generalforsamling. På dette tidspunktet eide borettslaget hele fem leiligheter som ble leid ut for å unngå inntektstap.

I juli 1995 ble det rapportert at man kunne man betale ned 900 000 kroner på topplånet hos Kredittkassen slik at det kom ned i 2.5 millioner, noe som førte til lavere rente (7.0%) og 40 000 kroner mindre i kapitalkostnader per år.

Informasjonsbrev 8. desember 1995 kunne fortelle at husleien ble beholdt uforandret i 1996, siden det var usikkerhet rundt hvor mye renten ville gå opp i Husbanken, samt at det nærmet seg tid for å begynne å betale avdrag på fellesgjelden.

Informasjonsbrev fra 8. august 1997 kunne fortelle at husleia faktisk var satt ned med 10% fra første juli og at topplånet i Kredittkassen ville bli innfridd i løpet av året gjennom ekstraordinære innbetalinger. Salget av leilighetene var ikke gjennomført ennå.

Vedlikehold, nærmiljøet og hendelser

Fellesvaskeriet i M242 virker å ha fungert dårlig, og det ble stengt relativt raskt etter en ekstraordinær generalforsamling i 1992. Styreleder måtte stadig påpeke at folk måtte bli flinkere når det gjaldt å kaste søppel, og ikke ha skrot i oppgangene. Det lyder jo kjent også i våre dager. Oppsetting av parabolantenner var også en gjenganger på styremøter.

Hvert hus hadde huskontakter i begynnelsen, men denne ordningen ble avviklet en gang ca. år 2000. Det var forventet større dugnadsånd enn i dag, det var obligatorisk trappevask hver uke, og andelene fordelte det på hver sin uke for hvert hus. Dette var en kilde til ganske mange konflikter, da en del gav blaffen eller gjorde dårlig jobb. På generalforsamlingen i 1995 ble det vedtatt å utrede betalt trappevask. Det kom inn et veldig billig tilbud, og styret gikk for dette.

I informasjonsbrev i mai 1994 ble det omtalt utbedring av svalgangene i M236 med utbedring av skader og pussing. I informasjonsbrev 22. september 1994 var hovedtemaet at 15 biler var ramponert i garasjen, og ut fra ordlyden i brevet, virket det som det var klappjakt på de som stod bak, og en god del teorier om hvem det var. Styret bad folk overlate slikt til politiet. Informasjonsbrevet 1. juli 1995 kunne fortelle at betalt trappevask var innført. Det hadde igjen vært innbrudd i biler i garasjen. Det står også at det ble innført betalt trappevask i november dette året. Det skulle snart utføres inspeksjon av bad for å lete etter vannskader.

Informasjonsbrev 10. april 1997 kunne fortelle at det nå skulle satses på bedring av bomiljø og bedre lydforhold utendørs. Det var mye bråk i bakgården ut på kvelden, og barn som skulle legge seg tidlig ble holdt våkne. Det var fortsatt problemer med uorden i oppgangene. På den positive siden ble det meldt at boligmarket nå var kommet seg såpass at det var mulig å selge de fem leilighetene borettslaget eide.

I 2002 fikk borettslaget sine første hjemmesider på www.badebakken.no og e-postadressen styret@badebakken.no ble innført for å lette kontakt med styret og styreleder.