Historien til området

Bjølsen blir til

La oss gå skikkelig langt tilbake. For ca. 300 til 265 millioner år siden lå eiendommen vår midt i Oslofeltet, og ved et tidspunkt ved foten av en kjempestor vulkan kalt Nittedalsvulkanen. Visste du at mange av de ringformede strukturene man kan se på kart over Nordmarka er gamle kalderaer?

Etterhvert kom istidene og slipte ned alt helt til området så omtrent ut som det gjør i dag, bare med høyere havnivå og mindre vegetasjon for ca. 9800 år siden. Det var på denne tiden all leiren ble avsatt på dette platået. Denne leiren var godt synlig da søppelanlegget ble gravd ned i 2016, som man kan se av bildet her. På denne tiden ble morenen som demmer opp Maridalsvannet dannet, ca. 400 år etter morenen som dannet det store Ra-et som går i Ytre Oslofjord. Den gangen lå nok dette området under vann, siden den maritime grensen etter istiden går et sted oppe i Grefsenkollen. Etterhvert steg landet og landet kom frem. Vegetasjonen etablerte seg. Frysja (Akerselva) grov seg på et tidspunkt ned i morenen i enden av Maridalsvannet og grov seg ned i leiren på sin vei nedover i vårt område.

Bjølsen i historisk tid

Bjølsen gård

Bjorđsin gård (Bjords (ukjent) + vin (eng, åpning)) ble etablert en gang i første årtusen i vår tidsregning. Dette navnet ble etterhvert til Bjordsin og så Bjølsen. I salgsheftet for borettslaget står det:

Bjølsen gård var et av de eldste fast bebodde steder i Norge. Gården nevnes første gang i et brev av 7. april 1351 om en odelssak mellom Olav Torgeirrson og Eindride og Gudbrand Gudbrandssønner om Søndre Bjølsen. Olav var rett odelsmann til gården og fikk bygslet denne i 3 år for halv landskyld. I brev av 5. mars 1353 selger den nevnte Eindride 10 øresbol i Søndre Bjølsen til Olav Torgeirsson. Gården synes å ha vært sterkt oppdelt alt på den tid og blir senere ytterligere oppdelt. Partene i eiendommen skifter stadig eiere. (fra salgsheftet)

I 1768 ble hele gården samlet på en hånd idet Christian Anchers enke, Karen Elieson, som ved mannens død i 1765 hadde beholdt 13/16 av gården som han eide, fikk kjøpt de resterende 3/16. Gården ble på 1800-tallet igjen sterkt oppdelt. De senere eiere er A/S Søndre Bjølsen (hjemmel av 15. oktober 1898), direktør J. Meinich (22. juli 1904) og A/S Bjølsen-tomtene (17. oktober 1916). Oslo kommune fikk hjemmel til gården den 13. mars 1936.

Bjølsen gård kommer inn under de 50 Akersgårdene som ble kalt «vingårdene» fordi disse gårdene lå i de tykkeste og beste jordbruksdistriktene rundt Viken.

Gårdenes beliggenhet var nord for Sarpsborggata. Alléen mellom Bjølsenparken og Hjemmets kolonihager førte opp til gårdens hovedinngang. Der hvor gården lå er det nå bygget personalboliger for ansatte ved Ullevål sykehus.

Bydelens utvikling

Ved grenseutvidelsen i 1877 ble Bjølsen innlemmet i Oslo kommune. Ekspansjonen i industrivirksomheten langs Akerselva gjorde det nødvendig å bygge flere boliger. Allerede før 1877 var det bygget hus på Bjølsen. Dette var hovedsakelig 2 – 2.5 etasjes trehus i bindingsverk eller laft. Et karakteristisk trekk ved disse var at atkomsten var fra baksiden, ofte via en åpen svalgang til en mellomgang, hvorfra leilighetene fordelte seg. I bakgården var det gjerne stall. Noen av disse trehusene står ennå.

Etter 1877 trådte murtvang i kraft på Bjølsen. I perioden 1890 – 1905 ble de egentlige arbeiderboliger bygget. De fleste av bygningene fra denne tiden er murgårder i 3- 4 etasjer som ble kjedet sammen i rekke. De besto av mange småleiligheter med felles oppgang fra bakgård. Hestehold var fremdeles vanlig og det var stallbygninger i bakgården i tillegg til utedo og uthus. Murgårdene hadde rikt detaljerte gatafasader mens bakfasadene var beskjedne i utforming. Dette var en gjenspeiling av planløsningen hvor stuene lå mot gata og kjøkkenet og evt. soverom lå mot bakgården.

Ved århundreskiftet var fremdeles størstedelen av Bjølsen ubebygget. Bjølsen barneskole var bygget og dessuten var en klynge hus reist nordøst for Lisa Kristoffersens plass. Den senere utbygging av Bjølsen har skjedd ved at større sammenhengende områder har blitt bebygget på en gang. Den første sammenhengende utbygging skjedde ved at sporveishallen og boligbebyggelsen rundt den ble bygget før 1. verdenskrig. Bjølsen barneskoles andre hovedbygning ble også bygget på denne tiden (1913).

I mellomkrigstiden ble ytterligere områder bygget ut. Området nord for Sarpsborggata og vest for Bergensgata ble bebygget med blokkbebyggelse med hagebypreg og krumme gater.

Mens bebyggelsen øst for Bergensgata hadde en stram kvartalsform, er nå kvartalsstrukturen i oppløsning. Den senere bebyggelse er planlagt etter funksjonalistiske byplanprinsipper og kartalspreget forsvinner helt. Dette gjorde seg gjeldende da området sørøst for saneringsområdet ble utbygget i denne perioden. Bebyggelsen har lamellblokker plassert parallelt på rekke for å få maksimalt med lys og luft inn i området.

Fram til 1960 ble nye, store sammenhengende områder bygget ut. OBOS sot for utbygging av området øst for Maridalsveien nord, i bydelen, som også ble frittliggende lamellbebyggelse.

I 1960-årene skjedde en del punktvis utbygging idet en del av den eldste og dårligste bebyggelsen ble erstattet med ny.

I 1980-85 årene ble området mellom advokat Dehlis plass og Kongsberggata fornyet i USBL-regi, dels ved nybygging og dels ved rehabilitering. Den rehabiliterte bebyggelsen besto av bygårder bygd i siste halvdel av forrige århundre, som følge av det behovet for arbeiderboliger som industrialiseringen langs Akerselva skapte. Den første tiden ble det reist trehusbebyggelse, mens det som ble bygd etter 1877 måtte oppføres i mur.

I første halvdel av vårt århundre skjedde det lite med denne bebyggelsen, og området ble etterhvert sterkt preget av forfall. Dette var bakgrunnen for at kommunestyret i 1973 fattet saneringsvedtak som den gangen forutsatte rivning av eksisterende bebyggelse og bygging av nytt. Senere ble vedtaket endret til fornyelsesvedtak som innebar at «bevaringsverdige» hus skulle bli stående. Dessverre var det på det tidspunkt få bevaringsverdige trehus igjen. Likevel kan en si at blandingen av trehus fra før 1877 og murhus fra perioden fram til århundreskiftet er med på å gi dette området særpreg.

På begynnelsen av 80-tallet gjennomførte USBL et større byfornyelsesprosjekt lenger nede på Bjølsen, og da ble Turtergården, Japan og Olsengården bygget opp slik vi kjenner det i dag. Tidligere var bebyggelsen preget av slumtilstander.

Livet i bydelen i gamledager

Barna satte sitt preg på området. Det var barnerike familier og i hver oppgang kunne det bo opptil 40 barn. For en familie med mange barn var det trange og vanskelige kår når man skulle leve og bo på et par små rom og kjøkken. Barn så man overalt. Og det var rike muligheter for lek i gatene, på løkkene, langs elva og ved bedriftene. Akerselva var fin å bade i selv om den kunne være grumsete. Barneskolen på Bjølsen ble bygget i 1886 ved advokat Dehlis plass og består nå av to like bygninger. Opprinnelig var det gutte- og pikebygning og gårdsplassen var delt i to med et gjerde. Før dagens Bjølsen skole ble bygget på slutten av 1800-tallet, holdt hovedskolen på Bjølsen til her i Maridalsveien 234 ifølge historiske kilder.

Så snart barna var konfirmert måtte de fleste ut i arbeid og Bjølsen var først og fremst et arbeiderstrøk. Fedrene dro gjerne til Spigerverket med sine sønner og mødrene til Nydalen spinneri og veveri med sine døtre. På Nydalen spinneri og veveri kunne det arbeide opp til 600 kvinner den gang. Kvinnene begynte på arbeid ved 6-tiden om morgenen og kom ikke hjem før ved 6- eller 7-tiden om kvelden. Om sommeren arbeidet kvinnene ofte på «Holmboes teglverk».

Men om det var materiell fattigdom, var den sosiale rikdom stor. Mennene i området samlet seg om kvelden langs husveggene, på gatehjørnene og i portrommene for å prate. De pratet gjerne om hester som det var nok av i området, og om idrett. Bydelen hadde sine egne idrettsstjerner som hadde nasjonalt ry.